positivisme

God kveld! For en nydelig solfylt kveld det er, sommerfølelsen er stigende når jeg ser ut over grønne åkre og frodige løvtrær som strutter i all sin prakt. Når det i tillegg endelig er en kveld uten fotball på tv, da er det ekstra deilig (for meg særlig). Men så hadde jeg litt lyst til å blogge likevel.

I dag startet jeg dagen med å mediterere. «Jøss?», vet jeg mange nå tenker (har hørt det før). Men her kommer en overraskelse til dere – dette har jeg gjort i flere år nå. Om ikke alltid kl 06 som i morres, så mediterer jeg så godt som hver dag.  Og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.  «Men det er så sært og spesielt» tenker mange av dere nå, for å meditere- det gjør man ikke i Norge? Rettere sagt –  vanlige folk gjør ikke det? Folk som står opp om morran, jobber, lufter bikkja, spiser middag og ser på TV, kjører unger, trimmer litt? Men jo, det er faktisk mange av oss som holder på med dette.  Og det er ikke så merkverdig som mange ønsker å tro.

I bunn og grunn er meditasjon  en viktig del av positivisime-bloggen når jeg tenker etter, selv om jeg ikke har blogget om det tidligere.  Jeg liker jo å bevisst tenke positive tanker, være glad og tilfreds, ikke være redd for fremtiden og skrive lister over positive aspekter i livet mitt. Mye av det jeg gjør, kunne jeg ikke gjort om jeg ikke mediterte. Kun fordi meditasjonen gir meg et grunnlag for å skape den hverdagen jeg ønsker. La meg utdype.

Mange tror at folk som mediterer:

• må være vegetarianere
• ikke kjører bil
• må være hinduist/buddist
• må være «zen» bestandig, som en slags mini-Jesus og komme med sannferdige visdomsord
• kun spise kortreist mat
• ha rart hår
• være særdeles opptatt av miljø og klima
• ha vide, fargerike bukser av lin
• ha eget meditasjonsrom eller meditasjons-hage
• ha MEGET god tid, ikke ha barn og i alle fall ikke jobb.

Listen ovenfor stemmer sikkert med mange som mediterer på verdensbasis. Men den stemmer ikke med meg, eller alle jeg kjenner som faktisk gjør dette.  For meditasjon handler ikke (nødvendigvis) om religion, om å gå i transe eller å skulle redde verden. Det handler i bunn og grunn om egen sjelero og å skape et pusterom i løpet av dagen som er bare din egen. Og det tror jeg mange andre også ønsker seg. Eller tar jeg feil?

Personlig bruker jeg ofte «guided meditation». Her finner man et kjempeutvalg  på youtube (dog av varierende kvalitet, her gjelder det å prøve seg frem). Guidet meditasjon er kanskje å foretrekke for mange, fordi det hjelper å ha en stemme som guider tankene og får en til å  «glemme» hverdagstankene. Andre ganger lytter jeg bare til meditasjonsmusikk og lar tankene stilne av seg selv. Slik musikk finner man også på youtube,  Spotify eller liknende. I ekte positivisme-stil sier jeg: Alle finner det som passer for seg og det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktig og feil meditasjon. Målet er å stoppe opp for en liten stund. Det eneste kriteriet er at man må være villig til å ta en pause fra de tankerekkene som spinner i hodet: «Hva skal jeg svare på den mailen på jobben?», «bør jeg spise dette, er ikke det fetende?» eller «vi har ikke råd til å reise på ferie, hvordan skal vi løse dette?». Det er lov å tillate seg å gi slipp på tankene for en periode, glemme stress og mas i  15 minutter. Det er faktisk ikke mer som skal til.

For jeg snakker ikke om timesvis med beina i kors og mantra-stønning i egendesignede yoga-rom. Meditasjon kan gjøres overalt, av alle slags folk, i alle slags livssituasjoner, i alle slags klær, med alle slags tanker. Det er litt som å sykle – litt vinglete i begynnelsen, men etter at man finner balansen går det meget bedre. Og siden jeg hver dag jobber med å allminnerliggjøre sykling blant vanlige folk (uten kondomdrakt) som skal fra A til B , så syns jeg det passer å gjøre meditasjon mindre skummelt for folk også. Vanlige folk som går fra A til B til dobbel ÅÅ i løpet av en travel hverdag.

For mange (kanskje særlig blå personlighetstyper, jamfør tidligere blogginnlegg) syns likevel dette høres rart ut, har jeg forstått. Det kan virke som om meditasjon fremstår som for…for…for HIPPIE for mange. Og det forstår jeg, slik som filmer fremstiller oss som holder på med dette. Men det trenger ikke være rart. Det trenger ikke være sært. Det handler bare om å ta seg en liten pause, en time-out for hjernen om du vil. Det vikrer kanskje fjernt, men er det virkelig det?  Det er som jeg sier på jobb: du trenger ikke fancy utstyr, egne sko, dyr sykkel eller kondomdrakt for å transportere deg selv fra A til B. Sykle for å komme frem til en destinasjon med andre ord. Meditasjon er litt på samme måte. Du trenger bare deg selv. Ergo: kan du sykle, kan du meditere.

Om noen nå blir inspirert og vil prøve så vil jeg gjerne oppmuntre dere til å gjøre det. Jeg har ikke angret på at jeg begynte. For det føles så godt. Det gir meg virkelig noe viktig. Det gjør meg trygg, det gjør meg selvsikker og det gjør meg rolig. Selv om det kan kjennes litt uvant i begynnelsen,  før man kommer i gang, så husk at ingen andre er der sammen med deg. Det er ikke flaut. Det er kun deg. Og det er det hele opplegget handler om. Kun deg. Og selv om det kan virke skremmende på mange, vil jeg bare si: gi det er forsøk. Du kommer ikke til å kjøpe inn skoggrønne linbukser eller få langt, rart hår (med det første i alle fall).

(PS: om du IKKE kan sykle, er det i utgangspunktet ikke noe i veien for å kunne meditere) :)

Jeg legger ved noen linker til meditasjonsmusikk/guidet meditasjon som jeg elsker.

Louise Hay-litt lang, men fin om man har litt god tid:

Kun vakker meditasjonsmusikk:

For den ekstra modige og har et ekstra åpent sinn:

Ha en finfin kveld :) Peace and love-hippieklem :)

#abrahamhicks #louisehay  #meditationforthepeople

Er dere mer nysgjerrige på dette med meditasjon, ta gjerne kontakt, så svarer jeg så godt jeg kan.