Hva er det å leve?
Hei!
Etter at jentungen har lagt seg på et altfor varmt soverom, er det igjen tid for å skrive noen ord. Idag er det strålende sol, og varmen er hjertelig velkommen. Jeg elsker lukten av solvarmet hud, av at naboen fyrer opp grillen, av nysklippet gress og av hekken vår som er sinnsykt tornete, men også herlig velduftende.
Jeg syns lukt er en fantastisk ting. Lukten av nyslått gress kan plustelig kaste meg 20 år tilbake i tid, og plassere meg i heste-innhegningen på gården der jeg vokste opp. Jeg ser pappa som går av traktoren, for han har akkurat slått gress som vi forer hestene med, før de skal på beite for sommeren. Det er min tolkning av lukten som fører til minnene. Men uromantisk sett er ikke lukt er noe annet enn molelyler som treffer sensorer i nesen vår og sender signaler til hjernen. Hjernen tolker lukten. Så enkelt. Men alle vi som lever, vet at lukt er mer enn det. Lukt er minner, lukt er velvære, lukt er lyst, lukt er glede.
I det siste har jeg tenkt endel på dette med å leve. Hva er det å leve? For meg er det å leve det samme som å oppleve. Å erfare. Utvikles og prøve. Det vil si å kjenne etter, sanse og føle. Hva liker jeg og hva liker jeg ikke? For jo mer jeg tenker på det, jo mer innser jeg at dette samværet vi alle deler, det vi kaller livet, i stor grad foregår innvendig. Det er min tolkning av det jeg opplever, som blir summen av det jeg sitter igjen med, og som i bunn og grunn er livet.
Vi tror ofte at livet er noe som foregår der ute. Der ute, i fremtiden, når man er ferdig utdannet. Når man har fått fast jobb. Når man har fått kjæreste. Når man er gift. Når man får drømmejobben. Når man har fått kjøpt sin egen bolig. Når man har fått barn. Når barna er flyttet ut.Når man er blitt tynn/muskuløs/formfull (sett inn etter det som passer dagens trender). Men livet, det er her og nå, og ikke der ute, der det ikke ennå kan sees. Det er viktig å leve det nå, og ikke vente på at alt skal bli bra først.
Med et slikt tankemønster, når skal du egentlig få tid til å leve det livet du ønsker? Er det på hverdagene på jobb? På ettermiddagene med partner og barn? På helger med familie og venner? På ferier? På fester? Jeg tror det er bedre å snu litt på det. Det å lære seg kunsten å være fornøyd der man er. Det betyr ikke at man ikke kan ønske seg noe annet enn det man har, eller drømme stort. Men å være fornøyd der man er betyr at man tillater seg selv og ikke vente på at alle omstendigheter skal bli perfekte. Det betyr å fjerne seg fra tanken om at livet har som mål å være feilfritt. Klarer man det, da kan magiske ting skje, det vet jeg.
Livene våre er litt som lukt syns jeg. Ikke bare er det minner, men det er lovnader om noe vi har i vente. Uromantisk sett kan vi leve hver dag, jobbe, spise, haste omkring, gjøre ærend, kjøre barn, handle. Men ingenting vil være å LEVE, hvis man ikke knytter noe mer til det. At man fakstsik ser at det er mer til livet enn å bare eksistere.
For spørsmålet er jo, i bunn og grunn bare om man liker de opplevelsene man har eller ikke. Når man tillater seg å bli «revet» med, som man faktsik blir med lukter, og kjenner etter.
Hvilken tolkning av livet velger du?
Ha fin finfin solrik kveld videre.
Gress, tornehekk og sol sol sol :)
