Liste seg glad?
Hello der :)
Tenkte å skrive denne mandagskvelden om et litt sånn lettbeint og enkelt tema. Middagen er jo forært, ungen badet og lagt, og jeg hører på musikk og slapper av. Så hva er bedre enn å skrive litt om lykke? Det å være glad. Folk syns det er så himla komplisert. Og jeg forstår hvorfor. Men jeg syns ikke det er et tema som trenger problematisering egentlig. For hva innebærer det å ha et lykkelig liv? Betyr det lange turer i skog og mark, spa-opphold, vinkvelder med jentene eller øltur til Praha med gutta? Det er herlig å komme seg bort, rømme fra hverdagen og gjøre noe annerledes av og til. Jeg elsker sånne opplevelser. Det gir en ekstra energiboost og jeg lever lenge på det. Bare så synd de fleste av oss ikke lever et slikt liv at vi kan gjøre det hele tiden. Det er tross alt hverdagene våre det er flest av, når vi skal summere opp alt sammen. Derfor er det så viktig å like hverdagene også, er det ikke?
Alle har vi forskjellige drømmer og fantasier om hva som er det gode liv. Og det er riktig og ikke minst viktig, at man tør å drømme seg bort. Det er viktig å ha et klart bilde over hva man ønsker seg i livet. Og alt starter med en tanke. Alt som noen sinne har vært, har startet med en tanke. En ide. En drøm.
I hverdagen kan det være vanskelig å huske hva man egentlig vil her i livet. Ha det gøy? Le litt? Gjøre hobbyen om til en jobb? Skape noe? Være kreativ? Ha tid til familien? Være mer med venner? Hva er det du vil? Hva er det som egentlig er viktig for deg, hva er dine verdier og hvordan være den personen man ønsker å være? Når ungene drar deg i buksebeina, gubben er sur fordi den gutteturen ble avlyst og tankene spinner på «hva skal vi ha til middag», da LER DU IKKE! Eller, kan man prøve å se på alt litt annerledes?
En av de tingene jeg forsøker å gjøre hver dag, er å skrive lister. Og nå snakker jeg IKKE om to-do lister, for de har jeg nok av. Jeg snakker om lister over positive aspekter i livet. Høres utrolig kleint ut ikke sant? Hvorfor skal man det? Du er vel en vanlig person som ikke har tid til slik? Og ikke minst er det kanskje vanskelig å se hvorfor jeg liker det. Men det er ganske så enkelt :)
For det første: jeg skriver ned disse listene i en liten kladdebok. Kladdeboken heter «Positivitetsboka». Her skriver jeg lister over ting jeg er takknemlig for, jeg skriver ned drømmer/visjoner om det jeg ønsker meg i livet, og hva som faktisk funker i livet mitt. For det er nettopp dette: det er fort gjort å glemme det, alt som er bra.
I denne kladdeboka, som jeg er så glad i, bor en del av meg. Altså, jeg har så mange andre lister der «mitt indre liv» ikke er et tema. Det er handlelister og middagslister, lister over alt som må gjøres hjemme, lister over ting som må planlegges, lister over aktiviteter som skal skje og hvis jeg leter lenge nok finner jeg vel en liste over lister jeg burde skrive.
Det er nettopp derfor jeg har boka mi. Det hjelper meg å fokusere på det jeg mener er viktig i mitt liv. Og det å faktisk skrive ned hva jeg er takknemlig for, og det som faktisk fungerer, det gjør meg glad. Det gjør at jeg får en god følelse i kroppen. På slutten av dagen er det godt å sette seg ned med et blankt ark og la tankene strømme på. Jeg pleier å skrive ned på bakgrunn av tema. Kropp, familie, venner, forhold, økonomi er alle tema man kan skrive takknemmelighets-lister over. «Kropp» tenker du kanskje, «den er IKKE jeg takknemlig for». Er du ikke? Jeg er så glad i kroppen min, selv om den ikke ser 100 % ut som jeg ønsker. Men den funker. Den funker veldig bra faktisk. Jeg er sterk, jeg er frisk, jeg har sterkt hår, jeg har fine øyne, jeg har båret barn i magen, og selv om puppene henger mer enn noen gang, har de jammen gjort nytten sin som matfat til en sulten baby. Og DET er jeg supertakknemlig for. Når man skriver disse tingene ned, så blir det liksom så veldig tydelig. Side på side fyller jeg, for når du først har begynt, så går det lettere og lettere. Fordi det føles godt. Og i bunn og grunn er det jo denne gode følelsen vi alle søker. Det er den vi alltid forsøker å oppnå med å gå lange turer i skog og mark, være på spa, ha vinkveld med jentene eller dra på guttetur til Praha. Hadde det ikke vært fint om vi kunne få denne følelsen betingelsesløst? Helt uavhengig av om du får reist på den jentekvelden, uavhengig om du rekker å gå den den skogsturen (fordi du faktisk bør lage mat, legge unger, og vaske klær). Ja, det er en fin tanke, syns jeg.
Nei, nå må jeg gå, jeg skal skal skrive en liste over hvor glad jeg er for at jeg turte å starte denne bloggen. (Skal bare rydde litt på kjøkkenet først, fordi det står det at jeg skal på to-do lista mi)
